Sosial angst/sosial fobi»
-
Hva er sosial angst
-
Hva forårsakes det av?
-
Hvordan behandles det?
Sosial angst/fobi er primært frykten for å bli negativt evaluert eller sett på av andre. Sosial angst er sterkt utbredt, ofte mer vanlig enn man skulle tro.
Sosial angst/fobi merkes gjerne når du er sammen med andre mennesker. Eksempler på angstskapende situasjoner er angst for å ta ordet i grupper av mennesker, spise eller drikke på offentlig sted, utføre handlinger mens noen ser eller hører på, snakke til fremmede, snakke i telefon. Du er ofte bekymret for hva andre tenker om deg. Du får ofte angst i nærvær av autoritetspersoner.
Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og du er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at du ikke makter å være sammen med andre mennesker. Du tenker gjerne at "alt kommer til å gå galt".
Du unnlater å fortelle om din sosiale angst til andre fordi du føler skam og frykt for ikke å bli tatt på alvor. Du prøver å komme deg unna de belastende situasjonene, det vil si du isolerer deg fra de ubehagelige situasjonene. Dette fører til ensomhet, og det kan føre til reduserte muligheter for utdannelse og arbeid. Personer med sosial angst finner seg sjeldnere ektefelle. Motløshet og depresjon kan følge. Misbruk av alkohol eller medisiner kan være forsøk på lindring.
Du kan teste deg selv på denne angsttesten for sosial fobi (BSPS).
Hvor utbredt er sosial angst?
På et gitt tidspunkt regner vi at 2-5% i befolkningen har sosial angst. I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for og unngåelse av de fleste sosiale situasjoner. Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1), men like mange menn som kvinner søker hjelp for problemet. Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14-16 år. Debutalder er under 20 år i 95% av tilfellene. De som søker hjelp, har hatt symptomer i minst 10 år, og det er vanlig at de har andre samtidige psykiatriske problemer.
Mange av dem med sosial angst har andre psykiatriske problemer samtidig. Over 50% har fobier, og alvorlig depresjon og alkoholmisbruk forekommer hos 15-20%.
Hva forårsaker sosial angst?
Både arv og miljø bidrar til utviklingen av sosial angstforstyrrelse. Småbarn som synes å være sky og har hemmet temperament, har økt risiko for å utvikle sosial angst når de kommer opp i tenårene, dog utvikler de færreste skye barn denne forstyrrelsen. Overbeskyttende og sterkt kritiske foreldre forbindes med sosial angstforstyrrelse, men i hvilken grad slike foreldre er skyld i tilstanden, er uklart.
Det er også påvist forandringer i hjernen ved sosial angst, men det er uklart hvilken betydning vi kan tillegge det.
Behandling av sosial angst
Kognitiv behandling
Kognitiv atferdsterapi mot sosial angst rettes mot den vonde sirkelen av forventede negative tanker ("stemmen min vil skjelve og de andre vil tro jeg er gal") og unngåelsesatferd som fører til økt situasjonsangst og uhensiktsmessig atferd og negativt selvbilde.
Behandlingen har som formål å formidle innsikt i hvilke kroppslige plager som kan oppstå og hva som er den fysiologiske forklaringen. Du læres opp til å takle plagene gjennom å erkjenne alternative og ufarlige forklaringer på plagene. Ved å utsette deg for de vanskelige situasjonene (trening gjennom eksponering) øver du opp evnen din til å bruke disse alternative forklaringene når symptomene opptrer.
Trening i mestring av angsten kan også foregå ved en gradvis økende eksponering for de angstframkallende situasjonene (habituering). Du starter med å oppholde deg en kort stund i en situasjon hvor du bare har opplevd moderat angst. Deretter trappes eksponeringen gradvis opp til lengre varighet i stadig mer truende situasjoner. Etter hvert vil du da kunne venne deg til angsten, og du opplever at angsten avtar og blir borte.
Det anføres at 12-16 ukentlige sesjoner - enten individuelt eller i gruppe - der hver sesjon varer 60-90 minutter, synes å være passende. Behandlingen kombineres ofte med "hjemmeøvelser". Bedring kommer i løpet av 6-12 uker og kan forbedres ytterligere over flere måneder. Når du kan oppleve de fysiske plagene i sosiale situasjoner uten å miste kontrollen, er tilstanden i ferd med å helbredes.
| 
